Av Nord-Odal kommunes totalareal på 508 000 daa er 25 000 daa, 5%,  jordbruksareal. Statistikk for jordbruk og andre arealressurser finner du på hjemmesiden til Norsk institutt for bioøkonomi

Hovedarbeidsområdene på landbruksavdelingen er statlig lovpålagte oppgaver innen tilskuddsforvaltning, lovforvaltning og næringsutvikling.

Lovforvaltningen er hovedsakelig knyttet til jordlov, konsesjonslov og odelslov.

Næringsutvikling er blant annet knyttet til behandling av søknader til kommunens næringsfond, Innovasjon Norge innen eller i tilknytning til landbruket. Det kan gis lån og tilskudd til jordbruk og skogbruk, såvel som de fleste andre næringer.

Er du på utkikk etter å etablere eller videreutvikle virksomheten, kan du finne mye nyttig informasjon på Kongsvingerregionens felles næringsnettside

Gjødsling

Tilskuddsordninger jordbruk

Det finnes mange ulike tilskuddsordninger i jordbruket, her er de vanligste:

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Jordbruksforetak som driver med husdyr- og/eller planteproduksjon, kan søke produksjons- og avløsertilskudd. Foretaket må oppfylle visse vilkår for å være berettiget tilskudd, foretaket må blant annet være registrert i Enhetsregisteret og drive vanlig jordbruksproduksjon. Videre må foretaket disponere husdyr på telledato og/eller arealer i vekstsesongen.

Mer informasjon om ordningen finnes på Landbruksdirektoratets hjemmeside.
 

Regionalt miljøtilskudd - generelle miljøtiltak for jordbruket i Innlandet

Alle foretak som er berettiget å motta produksjonstilskudd kan søke tilskudd for å gjøre miljøtiltak på egen gård eller leiejord. Det er et vilkår at du har gjødslingsplan og plantevernjournal. Søknadssystemet åpner 15.september.
Søknadsfristen er 15. oktober.

Beitelag som er registrert i Enhetsregisteret/foretaksregisteret, kan søke om tilskudd til drift av beitelag. Søknadsfristen for beitelag er 15.november.

Det er mulig å levere søknaden inntil 14 dager etter søknadsfristens utløp, men da avkortes tilskuddet med 1000,- per dag etter søknadsfristen. Søknader som leveres senere enn 14 dager etter søknadsfristens utløp vil bli avvist.

Mer om ordningen:

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt å redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som blir forventet gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier i den enkelte kommune. 

SMIL-ordningen omfatter følgende tiltak: 

  • Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter
  • Kulturlandskapstiltak
  • Forurensningstiltak

Mer om ordningen:

Søknadene prioriteres ut fra en lokal tiltaksstrategi.

Søknadfrist er 1. april. 

Tilskudd til tiltak i beiteområder

Formålet med tilskuddet er å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Tilskuddsordningen til tiltak i beiteområder er overført fra statsforvalter til kommunene fra 2020. 

Mer om ordningen står på Landbruksdirektoratets hjemmeside. Søknadene prioriteres ut fra lokale retningslinjer.  Søknadfrist er 15. februar. 

Drenering av jordbruksjord

God drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjon i årene som kommer. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med nedbør. God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god kvannkvalitet og et godt vannmiljø. Godt drenert jord slipper dessuten ut mindre lystgass enn vannmettet jord.

Mer om ordningen står på Landbruksdirektoratets hjemmeside. 

Velferdsordninger

Velferdsordningene i landbruket omfatter flere ordninger:

Gjødslingsplan

Alle foretak i jordbruket som søker produksjonstilskudd er pålagt å ha gjødslingsplan. Gjødslinglplanen må foreligge før vekstsesongen tar til og bygge på jordanalyser som ikke er eldre enn åtte år. Manglende eller mangelfull gjødslingsplan fører til trekk i tilskuddet.

Kravene til en gjødslingsplan framgår av Forskrift om gjødslingsplanlegging. 

Kommunen kan hjelpe til med kart og utstyr til å ta jordprøver med. Det samme kan Norsk Landbruksrådgiving Øst, som også tilbyr utarbeidelse av gjødslingsplan.


Dispensasjon fra årlig gjødslingsplan

Dersom du har en enkel drift, det vil si ren korn- eller grasdyrking og bruker svært lite eller ingen husdyrgjødsel, kan du søke kommunen om dispensasjon fra årlig gjødslingsplan og få godkjent gjødslingsplan for inntil fem år. 

Husdyrgjødsling

Slam

Avløpsslam er de forurensningene som tas ut av avløpsvannet ved de ulike renseprosessene. Slammets sammensetning vil variere avhengig av type avløpsvann som renses og hvor omfattende rensingen er. I Norge har vi svært strenge krav til behandling og bruk av slam. Kravene går i hovedsak på lukt, innhold av tungmetaller og hygiene. Kravene til hygienisering (fjerning av bakterier og andre sykdomsfremkallende organismer) er blant de strengeste i verden.

Melding om bruk av avløpsslam

Hvis du ønsker å bruke avløpsslam, plikter du å sende inn melding til kommunen senest to uker før du mottar slammet.

Meldingen skal inneholde

  • Meldingsskjema med nødvendig informasjon. Last ned meldingsskjema her og fyll inn.
  • Kart som viser hvor slammet skal brukes og eventuelt hvor det skal lagres.
  • Varedeklarasjon for slammet
  • Eventuelle jordanalyser (tungmetaller)

Det er ditt ansvar å følge regelverket
Du har selv ansvar for å sette deg inn i og følge regelverket om mottak, lagring og bruk av slam.

Du finner mer informasjon her:


Nabovarsel

Selv om slammet er stabilisert kan det oppstå luktproblematikk ved lagring. Vi anbefaler derfor at du sender ut nabovarsel til naboer som kan bli berørt av luktproblematikk.

Utkast til nabovarsel kan du laste ned her.

Legg ved kart som viser lagringsplass sammen med nabovarselet.

Mellomlagring av slam

Hvis det er mulig bør slammet spres direkte og nedmoldes. Hvis man må mellomlagre slammet må det ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønn eller annet vannforsyningssystem at det kan medføre fare for forurensning.

Jordvern, omdisponering, deling og nydyrking

Jordvern

Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land. For å sikre matproduksjonen er det derfor viktig med et sterkt jordvern, kombinert med bedre utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer. Samtidig må jordvern balanseres mot andre samfunnsbehov. Fremtidens utfordringer krever en helhetlig jordvernstrategi.

Les mer hos Landbruks- og matdepartementet. 

Omdisponering og deling

Jordlova har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom. 

Det er et landbrukspolitisk mål å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere. Dette har sammenheng med et politisk ønske om å styrke ressursgrunnlaget på de enkelte driftsenhetene i landbruket slik at de kan opprettholdes som aktive bruk også i framtida. Bakgrunnen er blant annet en målsetting om mer effektiv volumproduksjon av norske landbruksprodukter.

Les mer om deling hos Landbruksdirektoratet her. 

Søke om omdisponering

Søknader om omdisponering etter jordloven gjelder som regel mindre areal. Det skal en god del til for å kunne gi samtykke til omdisponering etter jordloven. Bakgrunnen for dette er blant annet et ønske om å bevare mest mulig jordbruksareal med tanke på fremtidig matproduksjon. Det er også ønskelig at omdisponeringer i størst mulig grad skjer som følge av en kommunal plan. I den forbindelse vil det da bli foretatt en bredere vurdering av kommunenes arealbehov på lang sikt.

Søknader om omdisponering etter jordloven avgjøres av kommunen. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren. 

Les mer om omdisponering hos Landbruksdirektoratet her. 

Søknad om omdisponering bør inneholde:

  • Gards- og bruksnummer på eiendommen
  • Formål med omdisponeringa
  • Begrunnelse på hvorfor annet areal ikke kan benyttes
  • Annen relevant informasjon, for eksempel adkomst
  • Grunneiers tillatelse om søker og eier ikke er samme
  • Kart over området i heniktsmessig målestokk påtegnet området man søker omdisponert

Hvis det er behov for ytterligere informasjon til behandling av søknaden vil det bli etterspurt ved behandling av søknaden. Søknaden kan sendes til Nord-Odal kommune. 

Nydyrking

Nydyrking er pekt på som en av flere måter vi kan nå det nasjonale målet om å øke norsk matproduksjon på. Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksformål, må du søke kommunen om godkjenning. 

Som nydyrking regnes fulldyrking og overflatedyrking av udyrka mark eller gjenoppdyrking av jordbruksareal som har vært ubenyttet i over 30 år. Opparbeiding av overflatedyrka mark til fulldyrka mark blir ikke regnet som nydyrking. 

Les mer om nydyrking og finn søknadsskjema på Landbruksdirektoratets hjemmeside her. 

Kornproduksjon

Lovverk

Lov om jord (jordlova) kan du lese på Lovdata.no.

Gjerding og beiterett

Har du spørsmål knyttet til gjerderett og beiterett finner du mye informasjon om dette på hjemmesiden til Landbruks- og matdepartementet. 

Produsentnummer

Trenger du produsentnummer?

Alle som skal levere landbruksprodukter må ha et produsentnummer registrert i Produsentregisteret. Nummeret er knyttet til gårdsnummer, bruksnummer og organisasjonsnummer (fødselsnummer for hobbyforetak). Produsentnummeret representerer en kobling mellom landbrukseiendom og foretak. Dersom du har behov for produsentnummer bestilles det fra kommunen.

Vi trenger følgende informasjon for å opprette produsentnummeret: 

  • En kort beskrivelse av drift og hvorfor du trenger produsentnummer
  • Navn og fødselsnummer
  • Adresse
  • E-post
  • Telefonnummer
  • Gårds- og bruksnummer der driftssenteret er
  • Navn på virksomhet og organisasjonsnummer.
    • Du må registrere en virksomhet under foretaket i Brønnøysundregisteret før vi kan opprette produsentnummer. 
    • Dersom du kun driver hobbyproduksjon, og ikke har en virksomhet oppgir du det i bestillingen. Vi vil da bruke fødselsnummeret i stedet for organisasjonsnummer for å opprette produsentnummeret. 

Ettersom fødselsnummer er sensitive data så anbefaler vi at du sender inn bestilling på produsentnummer via sikker digital innsending som du finner her: 

https://skjema.onacos.no/nord-odal/sd/skjema/NOK006/

Autorisasjonsbevis plantevernmidler

Alle som vil kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng må ha et gyldig autorisasjonsbevis. Autorisasjonen gjelder for 10 år fra avlagt prøve. Autorisasjon for bruk av plantevernmidler kan gis personer som har gjennomgått obligatorisk kurs og bestått eksamen/oppgave. I tillegg er det krav om at man må ha fylt 18 år og kan dokumentere yrkesmessig behov for kjøp og bruk av plantevernmidler.

For å bli registrert i autorisasjonsbasen for plantevernmidler må man selv kontakte kommunen etter bestått eksamen for å be om å bli lagt inn i basen. Legg ved dokumentasjon på yrkesmessig behov. Kommunen vurderer om kravene er oppfylt før personen eventuelt registres inn i autorisasjonsbasen for plantevernmidler. Når kommunen har registrert en person i autorisasjonsbasen sender Mattilsynet ut selve beviset. Dette tar vanligvis noen uker. Kommunen kan på forespørsel utstede midlertidige bevis  til de som trenger dette før de mottar beviset fra Mattilsynet. 

Mattilsynet har ansvar for ordningen med krav om autorisasjonsbevis. Oppgavene med å arrangere kurs og utstedelse av autorisasjonsbevis er delegert til fylket og kommunen. Mer informasjon finner du på Mattilsynets hjemmeside. 

Plantevernjournal

Vi har tre ulike bestemmelser i plantevernmiddelforskriften med krav til journalføring. Det er krav til å føre sprøytejournal, krav til journal for beskyttelse av vannmiljø og krav til journal for integrert plantevern. Disse tre journalene til sammen kalles plantevernjournal.

Informasjon om hva en plantevernjournal skal inneholde finner du på Mattilsynets hjemmesider. 

Driveplikt og jordleie

Reglene om driveplikt gjelder alle eiere av jordbruksareal. Etter jordlova § 8 har eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Dette gjelder alle som eier slik eiendom fra 1. juli 2009. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver selv eller ved bortleie. I sameier har hver enkelt sameier driveplikt.

Les mer om driveplikt på Landbruksdirektoratets hjemmeside her.  

Alle skal sende kopi av jordleiekontrakter til kommunen
Alle som leier ut jordbruksjord plikter å sende kopi av jordleiekontrakt til kommunen.
Nord-Odal kommune har laget to utkast til jordleieavtale. Den korte inneholder minimumskravene pr 2020. Den lange inneholder flere punkter som det kan være nyttig av avtale mellom eier og leier. Du står fritt til å gjøre endringer i utkastene innenfor de kravene som stilles til avtalen i jordloven. 

Utkast til kort jordleieavtale kan du laste ned her. 
Utkast til lang jordleiavtale kan du laste ned her. 


Vi ber om at du sender inn kopi av jordleiekontraktene via kommunens skjema.
Skjema for innsending finner du her. 
I skjemaet fyller du ut noe info om avtalen. Dette danner grunnlag for statistikk som blant annet brukes til Landbruksdirektoratets kartlegging av jordleiepriser. 

Krav til jordleieavtalen
Dette er jordlovens krav til jordleieavtalen, for at driveplikta skal anses oppfylt:

  • Leieavtalen skal være på  minst 10 år om gangen
  • Eier skal ikke ha mulighet til å si opp avtalen.
  • Avtalen må føre til driftsmessig gode løsninger og være skriftlig.
  • Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løsninger, kan følges opp som brudd på driveplikten.
  • Eieren må sende kopi av avtalen til kommunen.

Hvis leieavtalen er på mer enn 10 år må eier søke om deling og leier søke om konsesjon. Det er derfor som regel mest hensiktsmessig å inngå leieavtaler på nøyaktig 10 år.

Hvis eier og leier ønsker å inngå leieavtaler som er kortere enn 10 år må man søke om fritak fra drivepliktens krav om 10 års leietid. Søknaden sendes til kommunen.  

Driveplikt
Jordlovens § 8 fastslår at man har driveplikt på jordbruksareal:
«Jordbruksareal skal drivast. Driveplikta gjeld for heile eigartida. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd.

Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort. Finn departementet at jordbruksarealet ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet.»

Fritak fra driveplikt
Det kan søkes kommunen om fritak fra driveplikten. Ved avgjørelsen av en fritakssøknad skal det legges vekt på hvor viktig det er å holde jordarealet i hevd, størrelsen på arealet, avkastningsevnen og om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i området. Det skal legges vekt på søkers livssituasjon.

Nyhetsbrev

Påmelding Landbruksnytt

Jeg samtykker